Автор текста — Бьёрнстьерне Бьёрнсон (норв. Bjørnstjerne Bjørnson) (1859), автор музыки — Рикард Нурдрок (норв. Rikard Nordraak) (1864). Часть текста была написана в 1859 году, в поместье Микаэль Крона — Вернерсхольм[1].
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor.
Og den saganatt som senker
drømme på vår jord.
Og den saganatt som senker,
senker drømme på vår jord.
2.
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
fra dets høye Sverre talte
Roma midt imot.
3.
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem,
Tordenskiold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
andre kunne bare grede,
men det kom igjen!
4.
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
5.
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.
det gav døden selv sin ære -
og det gav forlik.